Frigjeringsdagen

I dag, 8. mai 2025, markerar me at det er 80 år sidan frigjeringsdagen. Ein dag som minnar oss på dei offera som vart gjort av stolte nordmenn og våre allierte for å sikre fred i Europa. På denne dagen i 1945 vart Noreg endeleg frigjort etter fem lange år med okkupasjon. Det er ein dag for refleksjon, takksemd og håp.

Me heidrar alle dei modige kvinner og menn som kjempa for vår fridom, og me minnast dei som mista livet i kampen. Deira innsats og offer har gitt oss eit land der me får leve liva våre i fridom. I dag er også ein dag der me minnar kvarandre om at fridom ikkje er sjølvsagt, men noko me alle må verne om og arbeide for kvar dag.

I Hjelmeland kommune er me stolte av vår historie og våre verdiar. Me har i alle år ønska flyktningar på flukt frå heimland i krig velkomen hit til oss, og deira historier er med på å minne oss om kor dyrebar fridomen er. Saman bygger me ei felles framtid basert på respekt, solidaritet og fellesskap.

8. mai er også veterandagen, ein dag der me heidrar alle våre veteranar som har tenestegjort for Noreg. Deira innsats og mot har bidratt til fred og tryggleik i inn- og utland.

Så vil eg til slutt minne om Nordahl Grieg sitt kjende dikt 17. mai 1940. Så fjernt for mange av oss som har vokst opp i Noreg etter 1945, men diverre ein realitet for dei som opplevde krigen, og for dei som har flykta frå krig. Me må aldri gløyme eiga historie, og me må aldri gløyme å vise solidaritet med dei som opplever krig i dag!

17. mai 1940

Idag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt sprog
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet:
frihet og liv er ett, –
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt …
Vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nu slåss vi for rett til å puste,
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke, utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver falden er bror og venn.
Vi har de døde med oss,
den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg

I takksemd til alle dei som har kjempa og kjempar for fred.

Ordførar Anita H. Riskedal